Den ekstra halvannen timen med s\u00f8vn var velkommen \u2013 det blir lange dager og mange inntrykk p\u00e5 en slik tur som denne.<\/p>\n
Vi blir hentet 0930 av ABCs sj\u00e5f\u00f8r, og kj\u00f8rer til organisasjonens kontorer i et annet kvarter av byen enn der hvor v\u00e5rt hotell ligger.<\/p>\n
Huset og tomten ble donert til ABC av den japanske Nippon-stiftelsen i 2005, og huser i dag kontorer, bibliotek, dataundervisning for synshemmede studenter i andre etasje, samt massasjeoppl\u00e6ring for blinde og salg av massasje i f\u00f8rste etasje.<\/p>\n
I dag skal vi f\u00e5 lov til \u00e5 se hvordan de blinde elevene f\u00e5r massasjeoppl\u00e6ring, og en av de ansatte p\u00e5 kontoret f\u00f8lger oss ned for \u00e5 bist\u00e5 som tolk. I et stort rom som ogs\u00e5 brukes til m\u00f8ter, og ofte leies ut til andre som trenger slike fasiliteter, er det satt opp to massasjebenker og fem-seks jenter er ivrig i gang med \u00e5 pr\u00f8ve ut teknikker p\u00e5 hverandre. En ung kvinne er l\u00e6reren deres \u2013 hun er ogs\u00e5 blind, og som Boun Mao mistet hun synet etter \u00e5 ha f\u00e5tt kastet syre i ansiktet.<\/p>\n
Hun forteller at hun f\u00f8rst jobbet noen \u00e5r som mass\u00f8r, men at hun \u00f8nsket \u00e5 hjelpe andre blinde til \u00e5 f\u00e5 karrieremuligheter. Derfor \u00f8nsket hun \u00e5 ta jobben som l\u00e6rer ved ABCs massasjeoppl\u00e6ring. Elevene kommer fra hovedstaden eller n\u00e6rliggende provinser, som Kampong Speu hvor Norges Blindeforbund st\u00f8tter ABCs organisasjons- og rehabiliteringsprosjekt. Det varierer hvor lenge oppl\u00e6ringen varer, er elevene flinke og husker godt kan de begynne \u00e5 jobbe allerede etter seks m\u00e5neder, forklarer l\u00e6reren. Elevene som i dag f\u00e5r undervisning har v\u00e6rt her i snart fem, og har allerede l\u00e6rt seg japansk massasje. N\u00e5 fortsetter de med oljemassasje, og de unge jentenes jobbmuligheter etterp\u00e5 er gode. \u201dAlle blinde som f\u00e5r utdannelse her f\u00e5r jobb etterp\u00e5,\u201d forteller l\u00e6reren som ogs\u00e5 skryter av elevene sine. \u201dDe er l\u00e6revillige og flinke. Mange av dem har ogs\u00e5 f\u00e5tt dataoppl\u00e6ring og annen hjelp fra ABC, men de trenger \u00e5 kunne noe som vil gi dem jobb. Massasje vil gi dem jobb, og de vil veldig gjerne jobbe og tjene penger,\u201d sier hun.<\/p>\n
Nitten \u00e5r gamle Mom er en av elevene, og er kommet til hovedstaden fra en liten by i Kampong Speu. Etter snart seks m\u00e5neder er hun n\u00e5 sikker p\u00e5 at hun vil bli i Phnom Penh for \u00e5 arbeide. \u201dDet er en god jobbmulighet for oss,\u201d forteller den blinde jenta, som trives godt med arbeidet.<\/p>\n
Vi takker selvsagt ikke nei til tilbudet om \u00e5 teste ut resultatene av oppl\u00e6ringen, og ikler oss igjen de pysjamaslignende, bl\u00e5 buksene med tilh\u00f8rende overdel i massasjesenterets tilliggende omkledningsrom. Tingene v\u00e5re legger vi i praktiske plastkurver med lokk og b\u00e6reh\u00e5ndtak som vi tar med inn i massasjerommet. En sterkt svaksynt jente viser oss inn, og sjekker tiden med en talende klokke. \u201dOne hour?\u201d sp\u00f8r hun. Vi svarer ja takk, og avkrefter at vi har noen skader som de beh\u00f8ver vite om. Vi venter p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor hard massasje vi \u00f8nsker \u2013 det kommer ikke, men det f\u00e5r b\u00e6re eller briste.<\/p>\n
Rommet er svalt og halvm\u00f8rkt, kj\u00f8lt ned av store vifter i taket. Gardiner og en tung d\u00f8r skjermer mot trafikklarmen utenfor. Her er det plassert ut ni benker, og to av elevene fra tidligere st\u00e5r n\u00e5 og venter p\u00e5 oss.<\/p>\n
Vi f\u00e5r grundig behandling \u2013 fra hodebunnen via nakke og skuldre, armer og helt ut i hver enkelt fingerspiss. De sm\u00e5 jentene er sterke og har god teknikk, og massasjen denne gangen er nok hakket hardere enn sist, men jeg kjenner at musklene trenger en omgang etter mange timer p\u00e5 d\u00e5rlige veier dagene f\u00f8r. Jentene klatrer opp p\u00e5 benken for \u00e5 komme bedre til, gnir med tomler og albuer, og strekker p\u00e5 armer og bein. Vi snur oss fra magen til ryggen, og alle tenkelige og anstendige steder p\u00e5 kroppen f\u00e5r grundig behandling. N\u00e5r vi er ferdige, lett \u00f8re i hodet og med skuldre som har sunket mange hakk, tusler vi ut fra den behagelige atmosf\u00e6ren og tilbake til storbyens hast og st\u00e5k. Fem dollar per person er ingen pris, og vi stikker til dem en dollar ekstra for god service. S\u00e5 rusler vi tilbake opp trappen til kontorene, hvor Marius og Boun Mao sitter i m\u00f8te.<\/p>\n
Vi veksler noen ord med Boun Mao om hvordan han synes v\u00e5rt bes\u00f8k har v\u00e6rt, og han forteller at han setter stor pris p\u00e5 at vi kommer fra Norges Blindeforbund med jevne mellomrom for \u00e5 f\u00f8lge opp prosjektene.<\/p>\n
Han sier: \u201dDere kan se bilder, lese rapporter og forestille dere hvordan det er her, men det holder ikke. Dere m\u00e5 oppleve det selv for \u00e5 skj\u00f8nne hva arbeidet vi gj\u00f8r g\u00e5r ut p\u00e5. I tillegg er det viktig for oss med de innspillene dere kan oss for \u00e5 gj\u00f8re arbeidet v\u00e5rt bedre, ved \u00e5 se p\u00e5 prioriteringer og komme med forslag til nye tiltak eller andre m\u00e5ter vi kan hjelpe mer effektivt.\u201d<\/p>\n
Boun Mao tar oss med ut for \u00e5 spise lunsj, f\u00f8r vi setter kursen tilbake til hotellet. Kambodsja har noen av de beste juicene og shakene jeg noen gang har smakt, lagd av alle de deilige fruktene dette tropiske landet kan by p\u00e5. Jeg setter til livs en vannmelonjuice, og slurper i meg halvparten av Andreas\u2019 honningmelonshake etter \u00e5 ha smakt litt for n\u00f8ye p\u00e5 det som viste seg \u00e5 v\u00e6re chilisaus som fulgte med maten min. Resten av dagen tilbringes i skyggen ved bassenget i hotellets hage, med forberedelser og pakking til morgendagens avreise. Etter tips fra en av Marius\u2019 venner som bor og arbeider for R\u00f8de Kors her, bes\u00f8ker vi en hyggelig mann ved navn Phim som hjelper oss \u00e5 organisere det vi trenger for \u00e5 komme oss velberget til Siem Reap i morgen, og tilbake igjen om noen dager.<\/p>\n
Klokken halv seks hentes vi igjen av sj\u00e5f\u00f8ren og Boun Mao, som tar oss med til en restaurant p\u00e5 den andre siden av elven for v\u00e5r avskjedsmiddag. Den kilometerlange broen ble bygget av japanerne som en vennskapsgave, og har gjort underverker for det kommersielle livet p\u00e5 den andre siden \u2013 men flere store broer er under konstruksjon, og Boun Mao kan fortelle at vi vil passere under mange av dem p\u00e5 morgendagens b\u00e5treise opp elven.<\/p>\n
Vi serveres en blanding av asiatiske retter som vi alle forsyner oss av til v\u00e5re egne sm\u00e5 sk\u00e5ler. Til h\u00f8rer ulike sauser for dypping, og en liten h\u00e6r av kelnere som er p\u00e5 pletten med store isbiter, \u00f8l og annen drikke \u2013 om vi vil ha det eller ikke. Det flommer over av mat, og jeg kan ikke hjelpe for \u00e5 tenke p\u00e5 de mange som gjerne ville hatt noe av alt som sikkert kastes etter at vi har forlatt stedet. Det er store forskjeller i kambodsja, men den kraftige veksten og turismen er med p\u00e5 \u00e5 gi flere og flere et levebr\u00f8d.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Den ekstra halvannen timen med s\u00f8vn var velkommen \u2013 det blir lange dager og mange inntrykk p\u00e5 en slik tur som denne. Vi blir hentet 0930 av ABCs sj\u00e5f\u00f8r, og kj\u00f8rer til organisasjonens kontorer i et annet kvarter av byen enn der hvor v\u00e5rt hotell ligger. Huset og tomten ble donert til ABC av den […]<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-34","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/34","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=34"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/34\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":35,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/34\/revisions\/35"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=34"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=34"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=34"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}