Dagene er s\u00e5 innholdsrike her i Kambodsja, at jeg ser ingen annen mulighet enn \u00e5 dele dagens innlegg i to. Den f\u00f8rste delen handler om Kambodsjas lyse fremtid – de nydelige ungene vi fikk lov til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 skolene.<\/p>\n
Denne andre delen handler i stor grad om landets m\u00f8rke fortid, men vel s\u00e5 mye om en sterkt og flott forbilde, med et stort glimt i sine blinde \u00f8yne.<\/p>\n
Kong Nai og hans kone tar imot oss i sitt hjem, i utkanten av Phnom Penh. I rommet st\u00e5r en stor bil, men garasjen fungerer tydeligvis ogs\u00e5 som oppholdsrom og musikkverksted. Den eldre mannen har nesten ikke h\u00e5r igjen, men pene trekk i et godt og varmt ansikt ikledd m\u00f8rke solbriller og et stort smil. Vi tilbys \u00e5 ta plass sammen med ham p\u00e5 det jeg synes mest ligner p\u00e5 et stort, lavt salongbord – et m\u00f8bel det er vanlig \u00e5 sitte p\u00e5 i Kambodsja og landene rundt. Kong Nai kr\u00f8ker beina under seg og f\u00f8lger interessert med mens jeg presenterer oss og forteller om hva vi jobber med hjemme i Norge. V\u00e5r venn Boun Mao, leder i ABC,\u00a0 fungerer som oversetter, og \u00a0Kong Nai ler godt n\u00e5r jeg forteller at vi kommer etter \u00e5 ha sett en videosnutt om ham p\u00e5 internett.<\/p>\n
Mange kaller ham Kambodsjas Ray Charles, og Kong Nai nyter stor respekt i sitt hjemland b\u00e5de for sine musikalske ferdigheter, men ogs\u00e5 siden han er en av de f\u00e5 gjenlevende, tradisjonelle musikerne etter R\u00f8de Khmer-tiden. Jeg sp\u00f8r om han kan v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 dele sin historie. Det gj\u00f8r han gjerne, og med en plutselig alvorlig mine forteller han om hvordan han ble blind som fire\u00e5ring p\u00e5 grunn av meslinger.<\/p>\n
“Jeg fikk oppleve noen som spilte musikk, og tenkte at dette var en god m\u00e5te for meg som blind \u00e5 tjene penger,” forteller han. Musikkoppl\u00e6ringen fikk han hos sin onkel, som del av en sv\u00e6rt musikalsk og kunstnerisk familie. Som tretten\u00e5ring begynte han \u00e5 l\u00e6re \u00e5 spille chapei dong veng – et strenginstrument som minner om en langhalset lutt. Chapeien er blitt spilt i mer enn tusen \u00e5r i Kambodsja, og Kong Nai anses i dag som en av de definitive mesterne i faget. Etter bare to \u00e5rs oppl\u00e6ring i chapei og sang, begynte han \u00e5 opptre profesjonelt, og han fikk raskt suksess. S\u00e5 kom Pol Pot og R\u00f8de Khmer-regimet.<\/p>\n
Mesteparten av all kunstnerisk aktivitet ble sl\u00e5tt ned, med unntak av det lille Pol Pot kontrollerte selv i hovedstaden Phnom Penh. Kong Nai ble satt til lange dager i hardt arbeid med \u00e5 gjete kuer, og mens de andre arbeiderne fikk usle tre sk\u00e5ler ris om dagen \u00e5 overleve p\u00e5, fikk han bare en – siden han var blind.<\/p>\n
De fleste musikere og andre kunstnere ble drept i det p\u00e5f\u00f8lgende folkemordet. Kong Nai ble tvunget til \u00e5 synge hyllester til makthaverne, men da hans bror ble myrdet av regimet gikk de ogs\u00e5 etter ham. “De mente det ikke var nok \u00e5 bare kappe planten, de ville fjerne hele roten” forklarer han oss. KongNai ble reddet i siste sekund da revolusjonen i nabolandet Vietnam kom, og veltet Pol Pot og R\u00f8de Khmers diktatur i 1978. 95 % av Kambodsjas musikere og andre kunstnere var borte.<\/p>\n
I dag fremf\u00f8rer Kong Nai fortsatt klassiske dikt p\u00e5 tradisjonelt vis, akkopagnert av sine raske fingre over chapeiens strenger. Han underviser ogs\u00e5 flere av landets dyktigste elever. Mest kjent er han likevel for sin improvisasjonskunst, noe han demonstrerer grundig da han p\u00e5 sparket lager en sang til oss om v\u00e5r ferd fra Norge, og videre om v\u00e5r stakkars venn Boun Maos utfordring i \u00e5 simultanoversette sangteksten mens han pr\u00f8ver \u00e5 slutte \u00e5 le. Kong Nais ferdigheter er virkelig p\u00e5 linje med de mest garvede rapperne i Vesten!<\/p>\n
En liten gutt svinser rundt oss mens Kong Nai fortsetter \u00e5 synge, denne gangen en selvkomponert sang i tradisjonell stil om hans mange utenlandsreiser i musikkens \u00e6rend de siste \u00e5rene. Gutten er en Kong Nais mange etterkommere – over 70 i tallet. Kong Nai og hans kone har ti barn, og han forteller stolt at to av dem ogs\u00e5 spiller tradisjonell musikk. N\u00e5 har han 33 barnebarn og mange oldebarn. “N\u00e5 for tiden vet dere jo godt hvordan dere forhindrer graviditet, det visste vi ikke f\u00f8r!” forklarer Kong Nai med et lurt smil.<\/p>\n
Vi takker hjertelig for bes\u00f8ket, trekker oss ut gjennom de store glassd\u00f8rene og ler lett mens vi tar p\u00e5 oss skoene vi har satt igjen ved terskelen. Jeg kjenner meg heldig for \u00e5 ha f\u00e5tt m\u00f8te et slikt varmt menneske, og bli p\u00e5mint dette vennlige folkets grusomme historie – som slett ikke er s\u00e5 langt unna oss i tid. Mens vi kj\u00f8rer tilbake forbi de mange, flott dekorerte portene i Kong Nais gate, bestemmer jeg meg for \u00e5 prioritere et bes\u00f8k i nasjonalmuseet f\u00f8r vi reiser hjem til Norge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Dagene er s\u00e5 innholdsrike her i Kambodsja, at jeg ser ingen annen mulighet enn \u00e5 dele dagens innlegg i to. Den f\u00f8rste delen handler om Kambodsjas lyse fremtid – de nydelige ungene vi fikk lov til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 skolene. Denne andre delen handler i stor grad om landets m\u00f8rke fortid, men vel s\u00e5 mye […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-28","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=28"}],"version-history":[{"count":5,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":61,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions\/61"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=28"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=28"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=28"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}