{"id":13,"date":"2009-12-12T09:36:29","date_gmt":"2009-12-12T16:36:29","guid":{"rendered":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/?p=13"},"modified":"2023-04-20T14:08:34","modified_gmt":"2023-04-20T21:08:34","slug":"dag-3-inspirerende-m%c3%b8ter","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/?p=13","title":{"rendered":"Dag 3: Inspirerende m\u00f8ter"},"content":{"rendered":"
Klokken 0745 er frokosten fort\u00e6rt. Vi m\u00f8ter Boun Mao og sj\u00e5f\u00f8ren utenfor hotellet, hvor ogs\u00e5 v\u00e5r innleide fotograf Nick venter med sin sj\u00e5f\u00f8r. Australieren bor her og kj\u00f8rer til vanlig moped som s\u00e5 mange andre, men han kj\u00f8rer aldri bil i Kambodsja. Det har vi forst\u00e5else for. Inntil nylig har det ikke v\u00e6rt noe krav om f\u00f8rerkort for trafikantene her, og r\u00f8dt lys og trafikkretning er bare veiledende.<\/div>\n

Vi stopper for \u00e5 kj\u00f8pe vann, og legger s\u00e5 ut p\u00e5 den timeslange kj\u00f8returen mot provinsen Kampong Speu, vest for hovedstaden. Landskapet endrer seg fra tettbebygd, via lave bygninger til\u00a0 store inngjerdede omr\u00e5der. Marius forteller at disse tilh\u00f8rer boligspekulanter, som har kj\u00f8pt landomr\u00e5der for \u00e5 \u00e5 selge dem igjen med stor profitt senere. Kambodsja er i sterk vekst, og mange vet \u00e5 sko seg p\u00e5 dette.<\/p>\n

Vi ser igjen mengder av mopeder, mange med b\u00e5de tre og fire passasjerer. P\u00e5 noen har munker i oransje kapper f\u00e5tt skyss. P\u00e5 andre er hele familier samlet. Ingen holder seg fast.<\/p>\n

\"Ansatte
Ansatte p\u00e5 Kampung Speu sammen med Mr Boun Mao utenfor det lokale kontoret<\/figcaption><\/figure>\n

Vi ankommer avdelingskontoret til ABC i Kampong Speu, og de ansatte her hilser oss varmt velkommen. \u00a0Temperaturen er begynt \u00e5 stige ute, men inne er det lille huset avkj\u00f8lt med store vifter. Vi presenterer oss og forteller kort om oss selv og hvorfor vi er kommet p\u00e5 bes\u00f8k. De ansatte forteller levende og engasjert om sitt arbeid for blinde og svaksynte i provinsen. De har seks feltarbeidere som reiser rundt p\u00e5 motorsykler til de spredte landsbyene og leter etter blinde. N\u00e5r de finner dem, opplever de ofte at folk ikke \u00f8nsker \u00e5 prate med dem. Noen steder vil ikke familien vedkjenne seg at de har noen blinde i slekta. Mange tror at synstapet er en straff for tidligere synder.<\/p>\n

Motivasjon og oppmuntring er blant de viktigste oppgavene, og dette trengs det mye av i starten. Feltarbeiderene er oppl\u00e6rt til enkle \u00f8yeunders\u00f8kelser, og de som har \u00f8yesykdommer som kan behandles blir henvist videre til sykehuset, enten i Kampong Speu eller i hovedstaden Phnom Penh. De andre f\u00e5r hjelp til \u00e5 l\u00e6re mobilitet, aktiviteter i dagliglivet og andre ferdigheter for \u00e5 bli mer selvstendige. De f\u00e5r ogs\u00e5 hjelp til \u00e5 velge en geskjeft som de kan f\u00e5 et lite l\u00e5n til \u00e5 sette i gang med. Slik blir de gradvis uavhengige og ogs\u00e5 i stand til \u00e5 br\u00f8df\u00f8 familien. Det er et helt nytt liv.<\/p>\n

\"Den
Den blinde Mr Kuth Neith viser stolt frem en av h\u00f8nene han eier<\/figcaption><\/figure>\n

Vi blir tatt med for \u00e5 bes\u00f8ke en blind mann som har f\u00e5tt mikrol\u00e5n til \u00e5 kj\u00f8pe kyllinger for oppdrett. Da vi kommer ser vi ogs\u00e5 at han har l\u00e6rt seg \u00e5 reparere motorsykler. Med pengene han tjener har han n\u00e5 betalt ned l\u00e5net, og ogs\u00e5 f\u00e5tt bygget gjerder rundt huset og h\u00f8nseg\u00e5rden for \u00e5 forhindre at kuer tramper det ned. Det store huset har han f\u00e5tt l\u00e5ne av onkelen sin. Han forteller at familien er veldig stolte over hva han har oppn\u00e5dd. F\u00f8r satt han bare stille hjemme i huset til broren sin, og levde av maten han og familien ga ham. N\u00e5 lever han godt p\u00e5 kyllingene, og \u00e5 dyrke sitrongress, sukkerr\u00f8r og jackfruit. Han opplever ogs\u00e5 mye st\u00f8rre respekt fra de andre landsbybeboerne. Stolt viser han oss alle aktivitetene sine. Jeg begynner \u00e5 skj\u00f8nne hvor mye ABCs arbeid betyr. Det er en god f\u00f8lelse.<\/p>\n

\"Mr
Mr Kamm Thouen har forh\u00e5pentligvis kontroll p\u00e5 alle ledningene inne i TV-en<\/figcaption><\/figure>\n

Vi reiser videre. Det g\u00e5r sakte p\u00e5 de humpete og st\u00f8vete veiene, men omsider n\u00e5r vi v\u00e5rt neste bes\u00f8k. Han bor sammen med familien i et lite hus bygd av tynne stokker og palmeblader. Fra ABC har han f\u00e5tt rehabilitering, og l\u00e5n til \u00e5 kj\u00f8pe gamle TVer og radioer som han reparerer og selger. Dette har han l\u00e6rt av en av de andre i landsbyen. For pengene har han og kona kunne kj\u00f8pe et bedre hus enn de hadde f\u00f8r, og de trenger ikke lenger bekymre seg for om pengene vil strekke til. De har ogs\u00e5 kj\u00f8pt en motorsykkel, som de stolt viser fram. Med den kan de kj\u00f8re lenger for \u00e5 hente \u00f8delagte apparater for reparasjon. Hvis ikke kona kan kj\u00f8re, kj\u00f8rer den ti \u00e5r gamle datteren ham, f\u00e5r vi vite. Den lille jenta leder sin far mellom tr\u00e6rne og husene, mens sm\u00e5 hunder l\u00f8per rundt beina v\u00e5re. Jeg overrekker henne og lilles\u00f8steren en f\u00f8rerhundkalender fra Norge. Den gj\u00f8r stor suksess, og jeg forteller om f\u00f8rerhunder og om sn\u00f8en de kan se p\u00e5 bildene. Mannen ser sv\u00e6rt sv\u00e6rt forn\u00f8yd ut med sin nye tilv\u00e6relse. Kona betror oss at “N\u00e5 er hun veldig glad for \u00e5 ha mannen sin.” Vi leser mellom linjene. \u00c5 gi mennesker hjelp til \u00e5 overleve er en ting. Men med ABCs hjelp gjenvinner de ogs\u00e5 respekten og selvrespekten. Det er sterkt \u00e5 oppleve det.<\/p>\n

Kraftig p\u00e5 overtid stopper vi for \u00e5 spise v\u00e5r medbragte lunsj – kylling og ris, med ekstremt hot saus som vi velger \u00e5 st\u00e5 over etter at Andreas gisper etter vann etter \u00e5 ha dyppet kyllingen sin i den. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 kokosmelk – servert med suger\u00f8r rett fra n\u00f8tta. Fluene holder oss med selskap.<\/p>\n

V\u00e5re venner tar oss med til en bestemor som har f\u00e5tt hjelp til \u00e5 fjerne sin gr\u00e5 st\u00e6r. Hun var blind i fem \u00e5r, som hun tilbrakte liggende i en seng. N\u00e5 har hun f\u00e5tt synet tilbake, og kan hjelpe sin datter med de fem barna og husarbeidet, slik at datteren kan jobbe. Det er ikke vanskelig \u00e5 se hvor mye hjelpen har betydd, med det store smilet og hengivne blikk til det minste barnet sovende i hengek\u00f8ya.<\/p>\n

V\u00e5r siste vert er en mann som ble blind som 8-\u00e5ring. Han ble truffet av en bombe under borgerkrigen, men bestemte seg for at han ville klare seg selv. Med selvsikre skritt fyker han n\u00e5 rundt for \u00e5 vise oss alle sine inntektstiltak, mens kona holder seg smilende i bakgrunnen. De fire barna er voksne n\u00e5, to er allerede gift. Med l\u00e5n fra ABC har mannen hennes startet kyllingoppdrett, og har n\u00e5 60 kyllinger til forskjell fra de ni han startet med. Han reparerer ogs\u00e5 vannpumper, dyrker bananer og fisker med garn i den n\u00e6rliggende innsj\u00f8en. Hjelpen har hatt enormt \u00e5 si for familien, forteller kona. “N\u00e5 slipper vi \u00e5 bekymre oss for om vi har penger til mat i morgen.”<\/p>\n

Det har v\u00e6rt mange sterke inntrykk, og vi er slitne n\u00e5r vi begir oss p\u00e5 den lange veien tilbake til byen. Likevel er stemningen i bilen god. Det er spennende og inspirerende \u00e5 se p\u00e5gangsmotet til disse menneskene. Det kjennes godt \u00e5 se at pengene kommer fram, og at hjelpen vi gir ikke bare s\u00f8rger for mat i magen, men ikke minst gjenvunnet menneskeverd og h\u00e5p.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Klokken 0745 er frokosten fort\u00e6rt. Vi m\u00f8ter Boun Mao og sj\u00e5f\u00f8ren utenfor hotellet, hvor ogs\u00e5 v\u00e5r innleide fotograf Nick venter med sin sj\u00e5f\u00f8r. Australieren bor her og kj\u00f8rer til vanlig moped som s\u00e5 mange andre, men han kj\u00f8rer aldri bil i Kambodsja. Det har vi forst\u00e5else for. Inntil nylig har det ikke v\u00e6rt noe krav […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-13","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=13"}],"version-history":[{"count":7,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13\/revisions\/18"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=13"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=13"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/kambodsja.havsberg.com\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=13"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}