10. desember er dagen der. Vi har ikke hatt mye tid til å glede oss, men nå kribler det over hele kroppen. Alt som ikke er pakket nå, får vi klare oss uten. Siste innspurt på jobben er unnagjort. Når vi kommer hjem er det jul. Men først skal vi oppleve Kambodsja.

For meg har reisen vært planlagt lenge. Informasjonsavdelingen søker hvert år om prosjektmidler fra NORAD og Atlas-alliansen til å reise på informasjonsopprdag i to av landene Blindeforbundet har prosjekter i. I år var ett av dem Kambodsja, et land i Sørøst-Asia med en voldsom fortid, som nå er i kraftig vekst. Her jobber vi sammen med det lokale blindeforbundet – Association of the Blind in Cambodia (ABC), som er styrt av synshemmede selv. Akkurat som oss, og akkurat som de andre organisasjonene som vi støtter andre steder. Dette er et viktig prinsipp for oss. Det er synshemmede selv som kjenner sin situasjon, og vet hva som skal til for å bedre den.

Blindeforbundet har drevet bistandsarbeid siden 1978. I dag har vi 20 prosjekter i 11 land, i Afrika og Asia. Vi støtter organisasjoner av blinde, rehabiliteringsprosjekter og øyesykehus.

Og nå skulle vi få oppleve hvordan blinde og svaksynte tar menneskeverdet sitt tilbake, i et land hvor millioner mistet livet under kommunisten Pol Pot, noe som utgjorde omtrent 21 % av befolkningen. Et land hvor mange er blitt blinde etter borgerkrig, dårlige sanitærforhold eller øyesykdommer – noen av dem lette å operere.

På Gardermoen sendes de siste julekortene,  og vi ordner med passfoto til visum som utstedes på flyplassen i Phnom Penh.

Thai Airways nye direkteflygning til Bangkok har igjen gjort verden mindre. Vi stiger ombord i flyet og lar det siste forberedelsesstresset senke seg, og kjenner en lett sitring. Vi er på vei til den andre siden av jordkloden, til en verden der blinde og svaksynte ikke får noen støtte fra myndighetene til å overleve, ta utdannelse eller få seg en jobb. En verden hvor vår situasjon som synshemmede ville vært totalt annerledes, hadde vi vært født der og ikke i Norge.

Godt bevæpnet med Lonely Planet og et rikholdig filmutvalg går den 11 timer lange flyturen raskt, og med et kort bytte og en lang spasertur på flyplassen i Bangkok bærer det videre. Klokken halv sju om morgenen, lokal tid, ankommer vi Kambodsjas hovedstad. Fire ulike skjemaer er fylt ut med navn, passnummer og en mengde annet. Disse leveres i tur og orden ved forskjellige stasjoner, en lang rekke med uniformerte armer stempler og korrigerer før vi får utlevert visum ved enden av skranken.

Utenfor venter ABCs sjåfør sammen med en kontormedarbeider og et vell av fremmede lukter og lyder. Vi ønskes hjertelig velkommen, og de kjører oss til hotellet. Det er blitt 11. desember.