Karianne spiser omtrent ingenting til frokost og har vondt i magen fremdeles. Dagen kan ikke bli så hektisk som vi hadde lagt opp til.
Etter en veldig rolig start på dagen, forsøker vi oss etter hvert på en tur på markedet. Det beste markedet er visstnok Psar Tuol Tom Pong, også kalt det russiske markedet. Jeg (Andreas) synes det er ganske festlig at et marked kan hete Tom Pong!
Markedet fyller to kvartaler og består av mange små boder under tak i en enorm labyrint. Her inne er det varmt og veldig vanskelig å orientere seg. Bodene er organisert i ulike varekategorier, her er alt fra klær og silkestoff til klokker, kunst, motorsykler, vaskemidler og mat. Her er silkesjal i store bunker, sko og sandaler, hatter, koster, stein- og trefigurer og mye mer. Store kurver bugner over med frukter i alle tenkelige farger og størrelser, egg, ris og alt hva du ellers måtte trenge. Mens vi går rundt, nytter det ikke å stoppe i mer enn 4 sekunder før en overivrig selger ønsker å hjelpe oss.
Her er det pruting som gjelder. Jeg er overbevist om at prisen i utgangspunktet er minst tre ganger det den burde være. De som selger her er drevne, og det er litt vanskelig å vite om vi gir bort masse penger eller faktisk får et godt kjøp eller to. Antagelig er vi bare noen lettlurte turister.
Det tar ikke veldig lang tid før Karianne er sliten og vi returnerer til hotellet, men noen julegaver har vi da fått handlet.
Utover dagen går jeg nok en tur rundt i området rundt hotellet. Jeg bestemmer meg for å gå mye saktere enn forrige gang og være litt mer frempå. Med hjelp av dagslyset er det er mye lettere å se hva slags type butikker jeg passerer, noen av butikkene har til og med skilt med engelsk tekst. Jeg blir spesielt overrasket over hvor mange små butikker det er som selger de samme varene vegg-i-vegg med hverandre.
I en bakgate finner jeg et yrende marked med masse mat. Her selges alt fra frukt og grønnsaker til fisk og kjøtt som henger fremme i varmen. Jeg benytter anledningen og knipser noen bilder.
Tilbake på hotellet blir det en dukkert i bassenget. Karianne påstår hun begynner å bli litt friskere, og vi tar turen sammen til den japanske restauranten som ligger et kvartal unna. Dette stedet ligner ikke akkurat på gatematen man får ellers.
Innenfor dørene er det trangt om plassen, selv om lokalet er stort. Selv om det er mange gjester, virker det som om halvparten av alle som piler rundt faktisk jobber her! Det er lett å se hvem de er – alle har like skjorter og nisselue på. Ved inngangen står et stort juletre som blinker i blått og grønt. Det er snart jul også her i Kambodsja, selv om majoriteten av befolkningen er buddhister. Det kjennes rart å snart skulle reise hjem til snø og kulde.
Vi får et bord og klarer knapt å høre hverandre på grunn av all støyen rundt oss. Det må være mye gjenklang i rommet, fordi da de rydder bordet bak oss, sammenligner Karianne lydnivået fra ryddingen med vår ett år gamle sønn Oscar som kaster klosser rundt i stua hjemme. Maten er bra og Karianne klarer å spise litt kylling og ris. Hun føler seg mye bedre etterpå. Mens vi spiser står det til tider opptil tre kelnere og betrakter oss på et par meters avstand.
Det har vært en rolig dag uten de helt store aktivitetene. I morgen blir den store sigthseeing-dagen, ettersom det er siste mulighet for sånt – om to dager reiser vi hjem!