Trøtte og spente reiser vi fra hotellet grytidlig etter å ha fortært noen rester fra gårsdagens turmat. Klokka er 5 om morgenen og det er over en time til sola står opp. Likevel kjører vi ut fra Siem Reap med vår guide ’Sam og vår venn fra i går, sjåføren Chan Di, på hans tuk-tuk for å oppleve soloppgangen over Angkor Wat.

Vi er ikke alene langs landeveien denne morgenen. Både foran og bak oss blinker det i frontlykter og baklys. Men ved boden der vi betaler for dagskort for å se templene, er det ikke noen kø. Etter noen minutters kjøretur til, er vi visstnok fremme, men vi må gå det siste stykket. Guiden har en lommelykt som hjelper bra, det er bekmørkt og det tar litt tid før jeg (Andreas) oppdager at det faktisk er en vollgrav vi krysser. Dessuten må vi vise fram våre nylig anskaffede dagskort, som jeg plutselig oppdager ikke bare har navnet mitt, men også et trøtt bilde av meg selv for noen minutter siden.

Vi tar av fra hovedstien, guiden forteller at det er her vi får best utsyn. Vi står foran en dam, og jeg skimter svakt en silhuett av palmer og noe annet på andre siden. Noen går rundt og selger kaffe og te, der du kan få låne en stol på kjøpet. Klokka har ikke rukket å bli kvart på seks ennå.

Jeg fikler litt med kameraet, de automatiske innstillingene insisterer på å bruke blitsen, men jeg nekter. Så bildene blir sikkert bare sånn halvveis. Dessuten er det nok andre som lar blitsen lyse opp de nærmeste vannliljene, og jeg føler virkelig jeg er en turist.

Sakte gryr dagen. Lyset i horisonten tiltar raskere og raskere, jeg kan formentlig se at det endrer seg fra sekund til sekund. I horisonten er det ikke bare noen palmer, men også spir og murer som kommer vakkert til syne. Kanskje er jeg også litt skuffet, det var i hvert fall ikke noe sprakende fargespill å skrive hjem om, men flott var det.

Plutselig skjønner jeg at det jeg trodde var noen fjell til venstre for utsikten, viste seg bare å være noen mørke trær. Så tåpelig av meg, naturen her er ikke den samme som hjemme.

Vi drar tilbake til hotellet og spiser frokost der mens guiden bytter til uniformsantrekket sitt. Første tempel er Ta Prohm, og dette er noe av det aller mest utrolige jeg har sett på lenge. Rundt dette tempelet har de ikke ryddet vekk all vegetasjonen som engang slukte templene. Flere hundre år gamle trær slynger seg mellom ruinene og står oppå murer som er flere meter høye. Store steinblokker ligger utover, og det er mange lag med vegger og murer etter hvert som vi kommer inn mot midten av tempelet. Dette er som rett ut av en Indiana Jones film, eller omtrent et hvilket som helst dataspill. Faktisk ble også Tomb Raider filmet her, og guiden fikser et bilde av oss to under ”Tomb Raider-treet”. Vi spør oss selv hvorfor vi egentlig aldri så den filmen.

Her må man tråkke forsiktig. Trapper og steiner har alle tenkelige vinkler og høyder. Noen steder er det lagt ut et plankedekke, både for å hjelpe oss stakkars turister, men også for å verne noe av de gamle ruinene. Noen steder er de også godt i gang med restaureringsarbeide, men det er ikke tvil om at turismen setter sine spor her.

Vi titter ivrig rundt og guiden forklarer oss om de ulike kongene som bygde templene for gudene. Ta Prohm er et buddistisk tempel bygget fra rundt år 1186 og dedisert til moren til kong Jayavarman VII.

Med en livlig fantasi som er i ferd med å løpe løpsk, spør jeg guiden om det ikke finnes noen tunneler eller hemmelige ganger her. Han smiler høflig og forklarer at det gjør det nok ikke. Dette er tydeligvis et spørsmål han har fått før…

Bayon-tempelet var ganske annerledes. Her var det tre nivåer der det tredje og øverste nivået var det helligste. Overalt var det apsara-figurer, velformede kvinnelige dansere til ære for gudene. Bayon-tempelet hadde også mange Buddha-ansikter. På ytterveggene på tempelet var det mange utskæringer som viste ulike historier og fortellinger. Guiden vår forklarte hva vi så og hva alt betydde. Her var alt fra kriger mellom folkegrupper, hva man handlet på markedsplassen, gamling og til-og-med et bilde av barsel. Noen tegninger var fra da tempelet ble bygget, mens andre var kommet til senere.

Etter en tidlig lunsjpause kom høydepunktet, Angkor Wat. En tre kilometer lang og 190 meter bred vollgrav omkranser tempelet. Vi passerer den ytre veggen gjennom en av 5 innganger fra vest, der det er en stor Buddha-figur. Det er veldig deilig å ha en guide som både vet hvor vi kan oppdage detaljer vi ellers ikke hadde fått med oss, samt gå en fornuftig rute rundt tempelet. Dessuten er det nå nesten folketomt, de fleste andre turistene spiser lunsj.

Lenger inn skjønner jeg hvor vi hadde gått i mørket før daggry. Nå er området mye mer oversiktlig og vi ser to gamle bibliotek før vi passerer dammen fra i morges. Rundt den første tempelmuren er det også masse tegninger, men her er alt delt i tre nivåer, en for jorden i midten, et øvre nivå for himmelen, samt et nedre nivå for helvete. Stort sett er disse adskilt, men noen ganger er det også overganger mellom nivåene. Guiden tar oss rundt den ene langveggen og forklarer om ulike epoker, konger og guder, kriger, gleder og sorger som er beskrevet fra det gamle riket. Jeg klarer å se noen av utskjæringene, men mye er vanskelig å få med seg.

På den østre kortsiden gikk vi så opp på første nivået. Her var det god åpen plass med sand og gress. En bratt trapp førte opp til det andre nivået. Det tredje og øverste nivået var stengt på grunn av restaureringsarbeid. Dessuten var trappen opp dit diger og veldig bratt.

Rundt på vestsiden på det andre nivået var det også et eget bibliotek-hus til, denne gangen til kongens studier. Nede på det første nivået var det fire store basseng som ble benyttet av munkene til renselse.

Med så store arealer og etasjer, synes jeg det er vanskelig å fatte hvor mye stein som er plassert her av mennesker. Jeg forsøkte meg igjen på et spørsmål til guiden om det ikke var noen passasjer, eller hulrom under gulvene noe sted. Men det hadde de visst ikke teknologien til å få til for nærmere tusen år siden. Men tenk så kult det hadde vært!

Vi møter tuk tuk-en vår og kjører hjem til hotellet igjen, med veldig mange inntrykk å sette i sammenheng.

Vi klarer å slappe av litt før vi spiser middag i Siem Reap og tar en nokså tidlig kveld etter en lang og innholdsrik dag.