Tidlig start på dagen. I dag legger vi kursen langt innover landet til Siem Reap, Kambodsjas turisthovedstad og utgangspunkt for tempelbesøk. Billigste reisemåte dit er med buss, men vi har valgt å foreta reisen med båt oppover elva.
Jeg (Andreas) har allerede bestilt transport fra hotellet til båthavnen, slik at det står en tuk-tuk utenfor og venter på oss kl. 0650 (!). Mange av detaljene i dagens reiserute er nokså løselig avtalt med reisebyrået jeg besøkte i går, så vi er litt spente på om vi klarer å finne frem og om alt fungerer slik vi har planlagt. Noe mat har vi kjøpt inn for reisen, men heldigvis klarer vi å få kastet i oss noe frokost før det bærer av gårde.
Nede ved elven blir jeg litt skeptisk når en mann tar billettene fra meg, og spør om vi trenger transport fra båten opp til byen i andre enden. Vi svarer høflig nei, i og med at dette allerede er fikset, og lettet får jeg billettene tilbake!
Båten viser seg å være et nokså sprekt framkomstmiddel, spesielt om vi tar de andre martime farkostene i betraktning. Her er det skinnkledte sitteplasser inne, samt noe plass på taket og på dekket foran, hvor det er mulig å innta utsikten. Bortsett fra de som jobber om bord, er det ikke mange lokale å se, og vi hører plutselig mye mer amerikansk og europeiske språk en vi har vært vant til de siste dagene. Det er sval luft inne, og sterk bris ute når båten etter hvert begynner å suse nordover. Ryggsekkene våre plasseres på et eget bagasjeområde.bak på båten. Klokken halv åtte legger vi fra kai.
Det er veldig mye å se på. Først kikker vi bare ut av vinduene fra våre tildelte seter. Etter hvert tar vi sjansen på en tur ut. Det er ikke helt uten risiko, da det er langt til Veritas-godkjente sikringer på denne skuta. Men det er nokså enkelt å ta seg fram til bauen, der det er god utsikt og etter hvert mange knipsende kameraer. Det tar ikke lang tid før byen er bak oss. På hver side av elven er det hus på påler, endeløse rekker med palmetrær og mye frodig vegetasjon. Elven gir mye næring til beboerne i nærheten. Vi ser fiskebåter, lastebåter, motorbåter og husbåter. Om ikke alle detaljene er med, så er det veldig greit å ta bilder og se nærmere på dem etterpå! Men hva i alle dager er de flåtene med det som ser ut som små vippekraner av trestokker?
Noen steder er elven smal og vi kommer nært inn på breddene, andre steder er elven rimelig bred og det er verre å få med seg aktivitetene langs vannkanten. Husene varierer også, det ser ut som om hus i landsbyer og tettsteder stort sett har bedre standard enn hus i mer grisgrendte strøk.
Rundt klokka 10 på formiddagen passerer vi gjennom en større by, og etter dette er det stort sett kjedelig åpent vann vi krysser – bedre kjent som Tonle Sap-innsjøen, den største i hele sørøst-Asia. Hele tre timer senere kjører vi inn Siem Reap-elva. Her ligger flytende hus på rad og rekke – bygd på flåter som ligger og dupper ved bredden. Disse landsbyene flyttes rundt fra sted til sted, alt etter årstidene og vannstanden. Det er både bolighus og andre, langt større bygninger som jeg har lest er både rådhus, butikker og en skole bygd av norske Redd Barna. Her er det mye aktivitet og manger båter i alle retninger. Kort tid etter er båten fremme. Vi klyver i land og holder nesten på å glemme sekkene våre som har ligget på akterdekket.
Før vi har rukket å forlate ripa, blir vi overfalt av tuk-tuksjåfører som gjerne hjelpe oss med transporten opp til Siam Reap, en avstand på litt over en mil. Men vår transport skal jo være avtalt allerede – vil vi klare å finne rett kjerre? Vi går oppover brygga, hvor det står en mengde menn som holder hvite ark med ulike navn på. Jeg stikker nesa borti hver plakat, mens vi ser og leter etter vårt eget navn. Hver gang blir personen som holder lappen overivrig og vil veldig gjerne ha oss med, nesten uansett hva lappen hans forteller. Vår kamerat i Phnom Penh har imidlertid gjort en god jobb, for plutselig finner jeg en lapp med ”Havsberg” på, og peker lykkelig på den. Både Karianne og mannen som holder arket blir overmåtelig glade, og neste etappe er reddet!
Chan Di heter vår sjåfør, og han forteller at han også vil kjøre oss rundt når vi skal besøke templene i Angkor Wat i morgen. Sekkene våre surres forsvarlig fast, og vi tar plass i det som til vår gledelige overraskelse er en polstret versjon av tuk-tuksetene i hovedstaden – fortsatt med et skyggefullt tak montert over tilhengeren til den lille mopeden.
Vi starter ferden inn mot byen, med mange flere tuk-tuker både foran og bak oss. Langs veien ligger det først tett i tett med hus på høye påler, med bambustak og klesvasken hengende utenfor. Senere endrer bebyggelsen seg – husene står nå på bakken og konstruksjonene går fra hovedsakelig bambus til mer vanlig treverk og etter hvert stein. Utenfor samtlige hus står et lite, forgylt ”hus” på en tilhørende påle.
Vi ankommer vårt hotell, Borann Auberge des Temples, som ligger deilig tilbaketrukket fra veien inn et lite smug. Vi valgte hotellet fordi min amerikanske fetter og hans familie, som utrolig nok hadde planlagt Kambodsja-tur samtidig som oss, også skal bo her. Ian og kona Kalley jobber til vanlig som lærere ved den internasjonale skolen i kinesiske Chengdu, og det er artig å endelig få treffe dem igjen. Med seg har de sin lille datter Dorothy på halvannet år, og resten av ettermiddagen og kvelden tilbringer vi sammen med dem, blant annet i det behagelige bassenget som hører til hotellet.
Vi rekker også en liten tur til byens Gamle Marked, som liggeri hjertet av Siem Reap. Her er boder i lange rekker under et behagelig, skyggefullt tak. Hva enn hjertet skulle begjære, kan du finne det her – fra bunker på bunker med silkesjal, smykker, leker, klær og egne seksjoner med frukt, kjøtt og fisk.
Vi avtaler igjen en tidlig morgen med vår sjåfør og med vår innleide guide for anledningen. Vi vil gjerne opp for å se soloppgangen over Angkor Wats majestetiske tårn. Dagen starter dermed klokken fem, og det blir en tidlig kveld på oss. Vi har en spennende dag i vente.